Som de fleste sikkert har fått med seg så er det økende press på myndighetene fra aktører innen flybransjen om å få åpnet luftrommet for kommersiell trafikk igjen. Jeg vil ikke si at dette er noe unormal tankegang siden de taper enorme pengesummer på dette her, og at de tross alt driver for pengenes skyld.
Akkurat derfor kommer jeg inn på emnet om hvordan man definerer og verdsetter sikkerhet. Et sitat som jeg hengte meg litt opp i, er følgende:
Vi ber myndighetene om å se godt på situasjonen, for det finnes ikke noe som heter 100 prosents sikkerhet.
Dette uttalte Joachim Hunold, daglig leder i Air Berlin. Han har rett i dette, da det ikke finnes noen 100% sikker løsning utenom å stenge for muligheten for ulykker. Personlig så er jeg skeptisk når flyselskaper begynner å gjemme seg bak akkurat den unskyldningen der. Da skinner bunnlinja gjennom asken kan man si.
Det går sikkert bra!
Hva hadde du tenkt dersom kapteinen på flighten din, eller lederen i flyselskapet hadde sagt dette? Tross alt, så er ordet “sikkert” det mest usikre ordet som kan brukes. Nå er det ingen som har brukt akkurat disse ordene, men man kan jo på en måte tolke det dithen at det er mentaliteten i de kretsene for øyeblikket.
Overser direkte bevis?
Etter en tur fra Sverige til Norge, så kunne et redningshelikopter rapportere et askelag på helikopteret etter landing. Dette var i et område som tilsynelatende skulle være trygt siden det hadde flytillatelse. Det viser at asken ikke er særlig forutsigbar, eller så lett å holde kontroll på. Det ikke tilfeldig at luftrommet er under konstant overvåkning og regulering.
Er det ikke også slik at fly holder en vesentlig høyere masjfart enn et helikopter, og av den grunn vil kunne påvirkes på en annerledes og mer brutal måte av asken? Samtidig så ligger de største askepartiklene høyest, som vil være nærmest flyene.
I minst èn episode av serien Air Crash Investigation (som tar utgangspunkt i reelle hendelser) har det vært vist dokumenterte tilfeller av hva konsekvensene var for fly som fløy gjennom vulkansk aske. Med det i tankene, er ikke jeg den første til å boarde et fly nå.
Dessuten er det sagt at i motsetning til på Island, kan vi ikke her i landet se asken med det blotte øyet, som da igjen betyr at det kan ligge et askelag tilstede selv om det er sol og blå himmel.
Er vi forberedt på naturkatastrofer?
Det overasker meg hvor skjørt samfunnet vårt er mtp på slike naturhendelser. Dette er noe som de fleste vet er en mulighet, og som regel er det kun et spørsmål om tid før det skjer. Hvorfor knekker samfunnet da sammen så kraftig som det gjør? Min mening er at det er for små marginer i dag. Folk har for liten tid, og for mye å gjøre, og er gjerne noe naive og arrogante i forhold til muligheten for at slike ting skjer.
Man kan begynne å lure på hvordan folk i det hele tatt orket å gjøre noe som helst for 100 år siden når de brukte en moderne evighet på å komme seg fra et kontinent til et annet, og i tillegg synes det var stas.
Folk må begynne å tenke litt fremover, og ikke bruke unødig energi på noe man ikke kan gjøre noe med. Innovasjon og utvikling kommer kun med utfordring og motgang.
