Ash v2.0

Det var visst ikke helt over på Island ifølge VG. På nytt kom et utbrudd, og på nytt er en askesky på vei dit vinden bringer den. Katastrofe? Tja, for økonomien kanskje.

Ikke for meg iallefall. Jeg synes dette er spennende og følger med alt som skjer på den fronten. Slike naturkrefter har alltid fascinert meg. Det er tragisk når folk blir skadd eller det går liv som følge av dette, men det er som regel veldig lite man kan gjør med det utenom å ta høyde for at det kommer til å skje.

For det gjør det. Er det noe historien har vist oss er det jo vel at slike naturkrefter flekser muskler med jevne mellomrom. Ofte så er det jo slik at de mer “moderate” i historisk sammenheng har kortere intervall enn de mer omfattende hendelsene. 100 år er mye for et menneske, men i geologisk sammenheng er det en dråpe i havet.

Eyjafjallajökul på Island har ikke så lang tid i geologisk sammenheng mellom hvert utbrudd, men konsekvensene for vår livsstil er mye større nå enn de var for f.eks 100 år siden (Det er btw 187 år siden sist det var utrudd på denne vulkanen). Nå er marginene mye mindre og kravene til strømlinjeformet effektivitet i samfunnet mye større. Er det slik at folk har sluttet å tenke over at det kan skje slike hendelser siden det blir massehysteri på verdensbasis når det skjer?

Det må jo være noe sånt. Så lenge man ikke har teknologi og metoder for å “temme” og gjøre noe med dette så er det så sinnsykt lite givende å begynne å skrike og slenge ansvaret rundt. Hvorfor heller ikke bruke energien på å være kreativ for å finne måter å jobbe rundt problemet.

Når det er sagt, så kan det jo sies at dette er jo bare en liten vulkan i forhold til de scenarioene som vil komme på et tidspunkt. Eksempelvis er det jo Yellowstone Caldera som har en historie med utbrudd hvert 6-800,000 år siste 2,2 millioner årene. Og det er 640,000 år siden sist nå.

Jeg mener jo selvfølgelig ikke at man skal ta sorgen på forskudd her, men være obs på at det har skjedd før. Flere ganger. Det er jo også en grunn til at folk har på seg bilbelte når de kjører bil; ikke for at de vet de skal krasje, men de vet at det har skjedd med andre tidligere, de vet konsekvensene av det, og at det kan skje igjen.

Det er seriøst ikke så mye man kan gjøre med dette her utenom å faktisk benytte muligheten til å se og oppleve noe som kan gå generasjoner til neste gang noen får oppleve. Personlig så synes jeg absolutt at det er utrolig å få være vitne til de massive kreftene som finnes på – og åpenbart i – jorda.

Økonomi vs sikkerhet?

Som de fleste sikkert har fått med seg så er det økende press på myndighetene fra aktører innen flybransjen om å få åpnet luftrommet for kommersiell trafikk igjen. Jeg vil ikke si at dette er noe unormal tankegang siden de taper enorme pengesummer på dette her, og at de tross alt driver for pengenes skyld.

Akkurat derfor kommer jeg inn på emnet om hvordan man definerer og verdsetter sikkerhet. Et sitat som jeg hengte meg litt opp i, er følgende:

Vi ber myndighetene om å se godt på situasjonen, for det finnes ikke noe som heter 100 prosents sikkerhet.

Dette uttalte Joachim Hunold, daglig leder i Air Berlin. Han har rett i dette, da det ikke finnes noen 100% sikker løsning utenom å stenge for muligheten for ulykker. Personlig så er jeg skeptisk når flyselskaper begynner å gjemme seg bak akkurat den unskyldningen der. Da skinner bunnlinja gjennom asken kan man si.

Det går sikkert bra!

Hva hadde du tenkt dersom kapteinen på flighten din, eller lederen i flyselskapet hadde sagt dette? Tross alt, så er ordet “sikkert” det mest usikre ordet som kan brukes. Nå er det ingen som har brukt akkurat disse ordene, men man kan jo på en måte tolke det dithen at det er mentaliteten i de kretsene for øyeblikket.

Overser direkte bevis?

Etter en tur fra Sverige til Norge, så kunne et redningshelikopter rapportere et askelag på helikopteret etter landing. Dette var i et område som tilsynelatende skulle være trygt siden det hadde flytillatelse. Det viser at asken ikke er særlig forutsigbar, eller så lett å holde kontroll på. Det ikke tilfeldig at luftrommet er under konstant overvåkning og regulering.

Er det ikke også slik at fly holder en vesentlig høyere masjfart enn et helikopter, og av den grunn vil kunne påvirkes på en annerledes og mer brutal måte av asken? Samtidig så ligger de største askepartiklene høyest, som vil være nærmest flyene.

I minst èn episode av serien Air Crash Investigation (som tar utgangspunkt i reelle hendelser) har det vært vist dokumenterte tilfeller av hva konsekvensene var for fly som fløy gjennom vulkansk aske. Med det i tankene, er ikke jeg den første til å boarde et fly nå.

Dessuten er det sagt at i motsetning til på Island, kan vi ikke her i landet se asken med det blotte øyet, som da igjen betyr at det kan ligge et askelag tilstede selv om det er sol og blå himmel.

Er vi forberedt på naturkatastrofer?

Det overasker meg hvor skjørt samfunnet vårt er mtp på slike naturhendelser. Dette er noe som de fleste vet er en mulighet, og som regel er det kun et spørsmål om tid før det skjer. Hvorfor knekker samfunnet da sammen så kraftig som det gjør? Min mening er at det er for små marginer i dag. Folk har for liten tid, og for mye å gjøre, og er gjerne noe naive og arrogante i forhold til muligheten for at slike ting skjer.

Man kan begynne å lure på hvordan folk i det hele tatt orket å gjøre noe som helst for 100 år siden når de brukte en moderne evighet på å komme seg fra et kontinent til et annet, og i tillegg synes det var stas.

Folk må begynne å tenke litt fremover, og ikke bruke unødig energi på noe man ikke kan gjøre noe med. Innovasjon og utvikling kommer kun med utfordring og motgang.